Forstå de 5 V-ene: Viktige spørsmål i samfunnsfag
De 5 W-ene er spørsmål som, når de besvares, gir all nødvendig informasjon om et bestemt emne, og brukes ofte i forskning, skriving og undersøkelser. De 5 W-ene er: hvem, hva, hvor, når og hvorfor. Ofte er «hvordan» inkludert i tillegg til «5 W-er og 1 H», men er ikke nødvendigvis nødvendig og faller vanligvis innenfor en eller flere av de 5 W-ene.
Hvordan brukes de 5 V-ene i samfunnsfag og historie?
Når man studerer alle aspekter av samfunnsfag og historie, kan det være lett å gå seg vill, glemme å inkludere noe i studiene, eller føle seg overveldet av den store mengden informasjon. Å bruke de 5 V-ene vil hjelpe elevene med å organisere ideene, tankene og informasjonen de undersøker. Her er en oversikt over hvordan hver av de 5 V-ene brukes i forsknings- og informasjonsskriving.
WHO
Når man studerer historie eller andre aspekter ved samfunnsfag, refererer «hvem» til personen eller personene som var involvert i hendelsen. Det finnes ofte mange forskjellige svar på dette spørsmålet når man utforsker et emne. Når man lærer om andre verdenskrig, vil «hvem» være personene som var involvert i krigen: tyskerne, amerikanerne, japanerne osv.
Eksempel på WHO-spørsmål
-
Hvem var USAs første president?
-
Hvem vant slaget ved Bunker Hill?
-
Hvem signerte uavhengighetserklæringen?
-
Hvem var pilegrimene?
-
Hvem var involvert i borgerrettighetsbevegelsen?

HVA
«Hva»-en er ekstremt viktig, fordi den forteller oss spesifikke detaljer om hendelsen, landemerket, det geografiske trekket, stedet osv. Denne W-en er grunnlaget for hele forskningsemnet, og bør utforskes i detalj. Hvis en student studerer gullrushet i California i 1848, vil de utforske hva gullrushet var, hva som forårsaket det, og de spesifikke detaljene om hendelsen(e) som fant sted.
Eksempel på HVA-spørsmål
Hva er hovedstaden i California?
Hva forårsaket borgerkrigen?
Hva trodde Martin Luther King jr. på?
Hvordan er været i Minnesota?
Hva er de geografiske trekkene ved Midtvesten?

HVOR
«Hvor» spør etter settingen eller stedet for hendelsen. Ofte er det mer enn ett sted for historiske hendelser. Det er viktig at elevene er ganske detaljerte på dette området. Hvis en elev lærer om pilegrimene, er hvor de landet ekstremt viktig for hvordan de dannet en bosetning og hvordan de levde.
Eksempel på HVOR-spørsmål
Hvor landet pilegrimene i 1620?
Hvor ligger den mest befolkede byen?
Hvor bor presidenten?
Hvor ble Titanic funnet?
Hvor kommer innvandrere til USA oftest fra?

NÅR
«Når» refererer til tidspunktet da en historisk hendelse finner sted. Dette kan strekke seg over mange år, eller rett og slett være en kort tidsperiode. En tidslinje er et utmerket verktøy for å vise «når» en hendelse fant sted. Når elevene studerer den store depresjonen, vil de identifisere at den begynte i august 1929 og varte til mars 1933. Eleven kan også inkludere andre viktige datoer innenfor denne tidsperioden.
Eksempel på NÅR-spørsmål
Når fikk USA sin uavhengighet?
Når fant første verdenskrig sted?
Når ble Barack Obama født?
Når fikk kvinner først stemmerett?
Når var den første Thanksgiving?

HVORFOR
Det er så viktig å forstå hvorfor historiske hendelser fant sted, for virkelig å forstå den historiske verdien. Denne V-en er ikke alltid åpenbar, og vil mest sannsynlig være den mest utfordrende og kreve mest research. Noen ganger er det flere grunner til hvorfor, og noen ganger varierende meninger. Da puritanerne kom til Amerika fra England, hvorfor kom de? Hvorfor var livet vanskelig for dem? En annen viktig «hvorfor» når man forsker på historie, er hvorfor vi lærer dette? Hvorfor er dette viktig for meg å vite? Historiske hendelser former hvem vi er i dag, og å forstå «hvorfor» hjelper elevene med å koble historie til sine egne liv og aktuelle hendelser.
Eksempel på HVORFOR-spørsmål
Hvorfor immigrerer folk til USA?
Hvorfor finnes rettssystemet?
Hvorfor ble USA med i andre verdenskrig?
Hvorfor er Boston hovedstaden i Massachusetts?
Hvorfor er det 50 stjerner på det amerikanske flagget?

Når elevene forsker på historiske hendelser, må de ha retningslinjer og verktøy som hjelper dem med å organisere tankene og forskningsfunnene sine, ellers kan informasjonen bli blandet sammen og vanskeligere å forstå. Å dele informasjon inn i disse 5 W-kategoriene sikrer ikke bare at elevene har dekket alle forskningsområdene, men det hjelper dem også med å organisere det de har lært på en forutsigbar måte. Når det gjelder å vise hva de kan, finnes det mange alternativer. Noen elever liker å skrive en oppgave, noen foretrekker å lage en lysbildefremvisning, og noen vil kanskje lage en informativ plakat.
Storyboards er en utmerket måte å organisere og presentere informasjon på samtidig, og det gir elevene muligheten til å være kreative og ha det mye moro! Med de mange forskjellige typene storyboards som er tilgjengelige, kan lærere tilby en rekke alternativer basert på individuelle behov, styrker og læringsstiler. Nedenfor finner du noen maler som kan brukes, og et eksempel på et storyboard i plakatstil for elever som kanskje ønsker å gi mer detaljert informasjon.
Bruk denne terningen på mange måter! Du kan bruke den til å stille deg selv eller en partner spørsmål ved å ganske enkelt kaste terningen og svare på spørsmålet om ditt historiske emne (eller egentlig et hvilket som helst emne!). Du kan bruke terningen i en gruppe når du skal bestemme hvem som skal gjøre hva i forskningen. Du kan også bruke terningen til å starte gruppe- eller partnerdiskusjoner.
Relaterte aktiviteter
Sjekk ut disse 5 W-aktivitetene fra guidene våre om japansk-amerikansk fengsling under andre verdenskrig , slaveri i Amerika og borgerrettighetsbevegelsen.
Hvordan Utvikle Tegnsettingsbevissthet i Lesing
INTRODUSERE VIKTIGHETEN AV TEGNSETTING
Start med å forklare elevene betydningen av tegnsetting i skriftlig tekst. Hjelp dem å forstå at skilletegn tjener som signaler for pause, fremheving og klargjøring av betydning. Diskuter hvordan tegnsetting bidrar til den generelle tonen og flyten i et skrift.
LÆRE DE FORSKJELLIGE SKILLETEGNENE
Gjør elevene kjent med de ulike skilletegnene, inkludert punktum, komma, spørsmålstegn, utropstegn, anførselstegn, semikolon, kolon, bindestreker, parenteser og ellipser. Forklar formålet med og bruken av hvert merke, og gi eksempler for å illustrere funksjonene deres.
ANALYSERE TEKSTER FOR TEGNSETTING
Velg engasjerende tekster eller passasjer og veiled elevene i å analysere tegnsettingen som brukes av forfatteren. Oppmuntre dem til å identifisere og diskutere virkningen av tegnsetting på betydningen, tonen og den generelle effektiviteten til skriften. Still spørsmål for å få til kritisk tenkning om forfatterens valg.
DELTA I TEGNSETTINGSØVELSER
Gi elevene tegnsettingsøvelser som innebærer å sette inn eller korrigere skilletegn i setninger eller avsnitt. Disse øvelsene kan fokusere på spesifikke skilletegn eller utfordre elevene til å bruke en rekke tegnsettinger riktig. Gi tilbakemelding og forklaringer for å styrke læringen.
UTFORSKE TEGNSETTING I KONTEKST
Veilede elevene til å utforske ulike sjangre og typer skriving, som skjønnlitteratur, sakprosa, poesi og dialog, og analysere hvordan tegnsetting brukes i hver. Diskuter hvordan tegnsettingskonvensjoner kan variere på tvers av sjangere og hvilken innvirkning det har på lesernes forståelse og tolkning.
REFLEKTERE OG DISKUTERE
Legg til rette for reflekterende diskusjoner for å hjelpe elevene å bli mer bevisste på tegnsettingsvalgene de møter mens de leser. Oppmuntre dem til å dele sine observasjoner og tolkninger av forfatterens intensjoner basert på tegnsettingen som brukes. Fremme kritisk tenkning og oppmuntre elevene til å analysere effektiviteten til tegnsetting når det gjelder å formidle mening.
Ofte stilte spørsmål om de 5 Ws of Social Studies and History
Hvordan kan de 5 W-ene brukes til å analysere primærkilder i samfunnsfag og historie?
Ved å bruke de 5 W-ene til å analysere primærkilder, kan elevene få en dypere forståelse av historiske hendelser og personene som er involvert. Elever kan for eksempel undersøke et fotografi eller brev fra en borgerkrigssoldat og bruke de 5 W-ene til å samle informasjon om hvem soldaten var, hvilke kamper de kjempet i, når og hvor de var stasjonert, og hvorfor de ble med i krigsinnsatsen.
Hva er noen strategier for å lære de 5 W-ene til studenter i samfunnsfag og historie?
Lærere kan bruke en rekke strategier for å undervise de 5 W-ene, for eksempel å modellere prosessen med en tenk-høyt-tenk, gi grafiske arrangører som elevene kan bruke, eller lage aktiviteter som krever at elevene analyserer primærkilder ved å bruke de 5 W-ene. Lærere kan også oppmuntre elevene til å samarbeide og dele funnene sine med jevnaldrende.
Hvordan kan de 5 W-ene hjelpe elevene med å knytte forbindelser mellom tidligere og nåværende hendelser i samfunnsfag og historie?
Ved å bruke de 5 W-ene til å analysere historiske hendelser, kan elevene identifisere mønstre og sammenhenger mellom tidligere og nåværende hendelser. For eksempel kan studenter sammenligne årsakene og virkningene av den amerikanske revolusjonen med gjeldende sosiale og politiske bevegelser, eller undersøke de historiske røttene til moderne spørsmål som rasisme og ulikhet.
Hvordan kan de 5 W-ene brukes til å utvikle kritisk tenkning innen samfunnsfag og historie?
De 5 W-ene krever at studentene samler inn og analyserer informasjon fra flere kilder, evaluerer påliteligheten og skjevheten til disse kildene og trekker konklusjoner basert på bevis. Ved å bruke de 5 W-ene til å analysere historiske hendelser, utvikler studentene kritiske tenkningsferdigheter som er avgjørende for å forstå komplekse problemstillinger og ta informerte beslutninger.
Introduksjonsskoletilbud
KUN $ 500
- 1 skole
- 5 lærere i ett år
- 1 time med virtuell PD
30 dagers pengene-tilbake-garanti • Kun nye kunder • Full pris etter introduksjonstilbud • Tilgang er for 1 kalenderår
© 2025 - Clever Prototypes, LLC - Alle rettigheter forbeholdt.
StoryboardThat er et varemerke for Clever Prototypes , LLC , og registrert i US Patent and Trademark Office