Mestring av Klasseromsdebatter: Tips og Ressurser for Lærere

Viktigheten av debatt

Debatter er en viktig måte å dele ideer og kritisk analysere informasjon på. Debatter utfordrer talere til å nøye undersøke begge sider av et emne eller spørsmål, og komme opp med solide bevis som støtter deres valgte side, samtidig som de forutser problemer og gir løsninger. Debatter antas først å ha sin opprinnelse i Hellas, da Sokrates mest antas å ha utviklet den sokratiske debattmetoden for å oppmuntre studentene sine til å tenke dypere over filosofiske og politiske spørsmål. Den greske filosofen Platon skrev senere ned denne prosessen, og Aristoteles så senere på denne metoden som grunnlaget for den vitenskapelige metoden.

I det amerikanske samfunnet har debatter vært en sentral del av styresettet vårt siden før Amerika var et eget land. Rådhusdebatter var en måte for lokale innbyggere å få si noe om de daglige aktivitetene og sakene i byene sine, og senere ble debatter vanlige i rådhus, torg og lokale barer da revolusjonen begynte å brygge. Siden etableringen av regjeringen vår har politiske debatter vært en måte for innbyggere å høre kandidatenes synspunkter på saker, politikk og få en følelse av kandidatenes personligheter.

I enhver debatt er det to sider, men noen ganger finnes det også en nøytral eller ubestemt del. Siden som argumenterer for påstanden kalles den bekreftende (noen ganger kalt « for »); siden som er imot påstanden kalles den negative (noen ganger kalt « imot »). Ofte er det en moderator som kontrollerer spørsmålene og sørger for at følelsene holdes under kontroll. Noen ganger er det også en tidtaker, men mange moderatorer fullfører også denne oppgaven. Debattformatet kan også utvides til den digitale verden, og til og med inkludere moderatorer av og til, selv om de kanskje ikke offisielt er utnevnt som sådan.

Forslag i debatt

En debatt fokuserer på gyldigheten og effektiviteten til argumentene som presenteres. Ifølge Will Bentinck , basert på Watson-Glasers kritiske tenkningsanalyse, omfatter et godt argument følgende trekk:

• Alle påstander støttes av begrunnelse, bevis eller begge deler
• Konklusjonene følger logisk av premissene
• Premissene er sanne, eller i det minste bevisbare
• Det finnes ingen overflødige eller fastlåste konklusjoner

Med andre ord, uansett hva slags påstand eller argument som fremsettes i en debatt, må man kunne følge den opp med bevis som er logiske og rimelige – akkurat som i overbevisende skriving!

Hvordan avkrefte et argument

John Cook og Stephan Lawandowsky samarbeidet for å lage en lettfattelig håndbok om hvordan man best avliver myter og argumenter, ved å koke ned kompliserte teorier til praktiske anvendelser og en enkel trinnvis prosess. Håndboken deres er gratis for nedlasting. Noen av de viktigste tingene å huske på når man avliver et argument inkluderer:

• Presenter og fokuser på kjernefaktaene i en argumentasjon
• Advar publikum før du adresserer falsk informasjon
• Fyll inn hullene ved å ta tak i dem, avsløre den falske informasjonen og teknikkene som brukes for å spre denne informasjonen, og tilby en alternativ forklaring.
• Kjernefakta bør presenteres visuelt for publikum

Mange av ferdighetene som brukes i debatter kan også brukes til å undersøke og utvikle en overbevisende oppgave. I en overbevisende oppgave må studentene kunne bruke elementer fra den retoriske trekanten: etos, patos og logos. Bruk av retoriske strategier og virkemidler i tale vil bidra til å styrke (eller, hvis brukt feil, svekke) en debattants sak. I en overbevisende oppgave eller tale må en student komme med en påstand og støtte den med logisk resonnement; formulere argumenter som gir mening og vil forbedre livene til majoriteten av publikum hvis de implementeres; gi tilstrekkelig bevis for disse argumentene med fakta, øyenvitneforklaringer, statistikk og data; bruke retoriske strategier for å få tilgang til publikums logiske og emosjonelle grunnlag; og forutse eller motbevise argumenter mot påstanden. Dette er i stor grad det samme tilfellet i debatt. For forskningsoppgaver kan disse ferdighetene også brukes til å effektivt analysere og sile gjennom informasjon for å sikre at den er pålitelig. En måte å forberede seg til en debatt på er å bruke beviskort. Storyboard That kan hjelpe! Se eksempelmalen for beviskort nedenfor.

Et flytskjema er også et avgjørende krav for en debatt. Flytsskjemaet brukes under debatten når motpartene lytter til hverandres argumenter. Flytsskjemaet hjelper enkeltpersoner og team med å holde seg på sporet og forberede gjendrivelser, eller «kollisjoner» med motstanderens bevis som de presenterer under debatten. Storyboard That kan hjelpe med flytskjemaer! Se eksempelmalen for flytskjema nedenfor:

Jobben til den positive siden av et forslag er å identifisere problemer og etablere en plan for en løsning. Bevisbyrden ligger mest hos den positive siden, ettersom de må overbevise dommerne om at det er behov for endring til å begynne med. Den positive siden kan gjøre dette ved å fremheve problemer med dagens status quo og foreslå rimelige løsninger som gir konkrete fordeler.

Den negative sidens jobb er å motbevise den bekjennendes forslag, teorier og identifiserte problemer ved å bevise at den bekjennendes bevis og resonnement er feilaktige. Den negative kan i stedet tilby sine egne løsninger, eller forsvare status quo.

Begge sider vil lage konstruktive taler som vil åpne debatten og skissere posisjonene og bevisene til hver side. En konstruktiv tale varer vanligvis 5–8 minutter og skisserer hovedpoengene i hver sides argumenter. Disse blir deretter motarbeidet av hvert lag med gjendrivelser eller kryssforhør. Det er en visuell måte å plotte frem hovedpoenger og ideer og organisere dem logisk. Storyboard That kan fortsatt hjelpe elevene med dette! Se eksempelmalene for planlegging av bekreftende og negative konstruktive taler nedenfor:

Du kan også la elevene lage sine egne storyboards for hver del av den konstruktive talen, avhengig av rollene de er tildelt, eller et format som fungerer best for dem når de presenterer argumentene sine. Alle storyboards kan skrives ut eller hentes frem på en dataskjerm eller et nettbrett for en praktisk og lettlest referanse under debatten.

Forstå de ulike debatttypene for bruk i klasserommet

Det finnes flere typer debatter, men de fleste inkarnasjonene faller inn under de fire følgende kategoriene:

• Lincoln-Douglas
• Motbevisning
• Oregon-Oxford
• Ett-motsigelse

Lincoln-Douglas-debatten (tomannsdebatten)

Lincoln-Douglas-debattformatet, oppkalt etter den berømte serien med syv debatter mellom Abraham Lincoln og Stephen A. Douglas i 1858, stiller to personer opp mot hverandre: den bekreftende og den negative. Denne debattstilen er mest fordelaktig for verdiforslag fordi den ofte fokuserer på bruk av retoriske strategier som etos, patos og logos, og er mindre formell enn andre debattformater.

Motbevisning

En gjendrivelsesdebatt bruker to lag bestående av 2–3 medlemmer. Hver side holder en konstruktiv tale, og har deretter muligheten til å komme med et gjendrivelse. Et gjendrivelse motbeviser poengene som er skissert i den konstruktive talen og skisserer årsakene til at disse poengene er feil eller uriktige. Det bekreftende laget får deretter levere det endelige gjendrivelsen.

Oregon Oxford

I likhet med én gjendrivelsestale er det 2–3 medlemmer på hver side. Den første bekreftende taleren fremfører hele argumentet for den bekreftende siden. Deretter vil en taler fra den negative siden interpellere eller kryssforhøre den bekreftende siden for å avklare, avdekke feil eller for å legge frem et argument. Den andre taleren fra den negative siden vil deretter presentere hele argumentet for den negative. Deretter vil de stå frem for interpellasjon, eller kryssforhør, av en taler fra den bekreftende siden. Den negative siden holder deretter en gjendrivelsestale, og den bekreftende siden avslutter med sin gjendrivelsestale.

Ett-motsigelse

Debatten med én motargument er en modifisert Lincoln-Douglas-debatt, der det er 2–3 medlemmer på hver side. I denne typen debatt har alle medlemmene av teamet muligheten til å imøtegå argumentene som presenteres av motstanderne, bortsett fra den første bekreftende, som leverer det endelige motargumentet.

Dømme en debatt

Det er mange faktorer som spiller inn når man skal bedømme effektiviteten av debatter, og noen faktorer er vanlige til tross for de ulike formatene. Noen ganger er det dommerne som har ansvaret for timingen, og noen ganger er det moderatorene som håndterer denne oppgaven. De primære områdene dommerne skal fokusere på når de ser på en debatt, er: struktur, argumentenes effektivitet, eksemplenes og støttens effektivitet, motargumentenes effektivitet og den generelle presentasjonen. Dommerne oppfordres til å gi muntlig kritikk for å rose debattdeltakerne og gi konstruktiv tilbakemelding. Et eksempel på en debattrubrikk er gitt nedenfor.

Lag debattark

Noen ganger er det nyttig for elever å kunne skrive bevisene og argumentene sine for hånd, og det er derfor vi har satt sammen maler for debattark. Malene på denne siden finnes i arkformat, samt en arrangør som elevene kan bruke til å skissere begge sider av argumentet. Tilpass etter behov for elevens klassetrinn og bruk dem så ofte du vil.

Debatter er ekstremt nyttige for å hjelpe elevene med å forbedre mange viktige ferdigheter som vil overføres til skrivingen og hverdagen deres. Noen av de viktigste ferdighetene elevene vil lære inkluderer: offentlig tale, research, samarbeid, kritisk tenkning, selvstendig læring og kreativ tenkning. I tillegg oppmuntrer deltakelse i debatter elevene til å utvikle og informere sine verdier og ideer, og hvordan de kan formulere dem på en effektiv måte. Debatter skiller seg fra typiske fora for offentlig tale ved at elevene forventes ikke bare å delta, men også utfordre motstandernes påstander.

Vanlige debattemner og kategorier

Forslag til elevaktiviteter med Storyboard That

1. Bruk Storyboard That til å planlegge begge sider av en debatt når du forbereder deg til en debatt.

2. Bruk Storyboard That til å gjenskape viktige øyeblikk og tabber fra viktige politiske debatter.

3. La elevene bruke rubrikkene til å analysere presidentdebatter og andre politiske debatter, inkludert for skolevalg.

4. La elevene bruke rubrikken «Døm en politisk debatt» nedenfor for Nixon vs. Kennedy-debatten i 1960. La halvparten av klassen analysere kandidatene mens de ser bort fra skjermen, og den andre halvparten av klassen analysere kandidatene mens de ser på debatten. La elevene komme sammen og dele hvem de synes scoret best på rubrikken, og legg merke til de store forskjellene mellom elevene som så på og elevene som lyttet.

Relaterte aktiviteter

Ofte stilte spørsmål om debatt

Er det spesifikke debattrelaterte arbeidsark som anbefales for klasseromsbruk?

Det finnes en rekke debattrelaterte arbeidsark tilgjengelig for klasseromsbruk, inkludert forskningsveiledninger, argumentkonstruksjonsmaler og øvelser for tilbakevisning og tilbakevisning. Lærere kan velge å lage sine egne regneark basert på elevenes spesifikke behov og temaene som diskuteres. Lærere kan innlemme debatter og debattrelaterte arbeidsark i leksjonsplanene sine ved å velge et relevant emne, gi ressurser til forskning og forberedelser og lage et strukturert debattformat. Arbeidsark kan brukes til å veilede elevene i deres forskning og argumentkonstruksjon, og for å hjelpe dem med å øve på kritisk tenkning.

Hva er noen strategier for å hjelpe elever som kanskje sliter med offentlige taler eller debattdeltakelse?

Strategier for å hjelpe elever som kanskje sliter med offentlige taler eller deltakelse i debatt inkluderer å gi muligheter for praksis og tilbakemelding, bryte ned debattprosessen i mindre trinn og skape et støttende og inkluderende klasseromsmiljø. Lærere kan også jobbe med individuelle elever for å identifisere deres styrker og svakheter, og gi personlig støtte og ressurser for å hjelpe dem å lykkes.

Er det noen etiske hensyn å ha i bakhodet når man skal innlemme debatter i klasserommet?

Når debatter skal innlemmes i klasserommet, er det viktig å vurdere de etiske implikasjonene av temaene som diskuteres, og å sikre at debatten ikke fremmer diskriminering, hatytringer eller skadelige stereotypier. Lærere bør også være oppmerksomme på elevenes følelsesmessige og mentale velvære, og gi støtte og ressurser etter behov.

Hva er noen strategier for å hjelpe elever som kanskje sliter med offentlige taler eller debattdeltakelse?

Strategier for å hjelpe elever som kanskje sliter med offentlige taler eller deltakelse i debatt inkluderer å gi muligheter for praksis og tilbakemelding, bryte ned debattprosessen i mindre trinn og skape et støttende og inkluderende klasseromsmiljø. Lærere kan også jobbe med individuelle elever for å identifisere deres styrker og svakheter, og gi personlig støtte og ressurser for å hjelpe dem å lykkes.