Aktivitetsoversikt
Selvtilliten vår utvikler seg når vi vokser og endres når vi blir eldre og vi tar på oss nye roller. Selvfølelse påvirker også våre forhold til andre. Positiv eller høy selvtillit (hvis vi liker den vi er) vil gjøre at vi verdsetter oss selv og andre. Negativ eller lav selvtillit (hvis vi ikke liker oss selv) vil gjøre oss tilbaketrukket, og vi kan behandle oss selv og andre dårlig. I denne aktiviteten vil studentene illustrere effektene av positiv og negativ selvtillit på beslutninger de kan ta. Studentene blir bedt om å forstå hvordan selvtillit påvirker resultatene av beslutningene deres.
I ung alder kan vår selvtillit påvirke beslutningene våre. Hvis vi verdsetter og tror på oss selv, vil vi ha større sannsynlighet for å ta risiko og være mer utadvendte. Livet handler om å gå ut på en lem mens man veier konsekvensene av fordelene. Hvis vi mangler selvtillit til å ta på oss risikoen, kan vi aldri utfordre oss selv eller andre. Forbli stillestående er ikke det vi vil at ungdommene våre skal gjøre. La elevene lage et storyboard der de blir møtt med en beslutning og hvordan selvtillit kan påvirke resultatet.
Mal og Klasse Instruksjoner
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Studentinstruksjoner
Vis virkningen av selvtillit ved å lage en sammenligning storyboard.
- Klikk på "Start oppdrag".
- Merk venstre kolonne, lav selvtillit , og merk den høyre kolonnen, høy selvtillit .
- Merk hver rad med vanlige beslutninger elevene står overfor hele skoleåret.
- I cellene i venstre kolonne, skildre et resultat av avgjørelsen når noen har lav selvtillit.
- I cellene i høyre kolonne, skildre et resultat av den samme avgjørelsen når noen har høy selvtillit
- Lagre og send inn oppgaven.
Leksjon Plan Reference
Rubrikk
(Du kan også lage dine egne på Quick Rubric.)
| Dyktig | Emerging | Begynnelse | |
|---|---|---|---|
| Struktur | Celleoppsettet som ble brukt i storyboardet, var effektivt for å kommunisere forståelse av innhold i klasserommet. Ordrenes rekkefølge og design har en jevn flyt fra celle til celle som forteller historien i rekkefølge. | Celleoppsettet som ble brukt i storyboardet var tilstrekkelig til å kommunisere forståelse av klasserominnhold. Ordren på fortellingene var forvirrende for leseren. | Celleoppsettet som ble brukt i storyboardet, var ikke i stand til å kommunisere forståelse av innhold i klasserommet til leseren. Ordren på fortellingene var forvirrende for leseren. |
| Scener Opprettet | Alle celler brukte eksempler på skole passende scener, tegn og tekst for å formidle visuelle eksempler på klasserominnhold. Det er tydelig innsats vist ved bruk av rekvisitter, ansiktsuttrykk og andre storyboardverktøy. | De fleste celler brukte eksempler på skole passende scener, tegn og tekst for å formidle visuelle eksempler på klasserominnhold. Mer innsats kunne ha blitt vist med høyere frekvens bruk av rekvisitter, ansiktsuttrykk og andre storyboard-verktøy. | Få eller ingen celler brukte eksempler på skole passende scener, tegn og tekst for å formidle visuelle eksempler på klasserominnhold. Minimal til ingen innsats ble vist med hensyn til bruk av rekvisitter, ansiktsuttrykk og andre storyboardverktøy. |
| Forståelse av Innhold | Fortellingslisten overordnet oppnår oppgavens mål. Studenten (e) kunne skape en visuell undertrykkelse av klasserominnhold. | De fleste cellene i storyboardet skaper en visuell undertrykkelse av klasserominnhold. Det overordnede målet for oppdraget ble oppnådd. | Historiebordet oppnår ikke oppgavens mål. Studenten / studentene var ikke i stand til å opprette en visuell undertrykkelse av klasserominnhold. |
| Bruk av Konveksjoner | Det er få eller ingen grammatikk eller stavefeil. Teksten indikerer tydelig meldinger om klasserominnhold. | Det er noen grammatikk eller stavefeil, men forståelse av innhold er tydelig. | Det er for mange grammatikk eller stavefeil som skaper en uklar forståelse av innholdet. |
Aktivitetsoversikt
Selvtilliten vår utvikler seg når vi vokser og endres når vi blir eldre og vi tar på oss nye roller. Selvfølelse påvirker også våre forhold til andre. Positiv eller høy selvtillit (hvis vi liker den vi er) vil gjøre at vi verdsetter oss selv og andre. Negativ eller lav selvtillit (hvis vi ikke liker oss selv) vil gjøre oss tilbaketrukket, og vi kan behandle oss selv og andre dårlig. I denne aktiviteten vil studentene illustrere effektene av positiv og negativ selvtillit på beslutninger de kan ta. Studentene blir bedt om å forstå hvordan selvtillit påvirker resultatene av beslutningene deres.
I ung alder kan vår selvtillit påvirke beslutningene våre. Hvis vi verdsetter og tror på oss selv, vil vi ha større sannsynlighet for å ta risiko og være mer utadvendte. Livet handler om å gå ut på en lem mens man veier konsekvensene av fordelene. Hvis vi mangler selvtillit til å ta på oss risikoen, kan vi aldri utfordre oss selv eller andre. Forbli stillestående er ikke det vi vil at ungdommene våre skal gjøre. La elevene lage et storyboard der de blir møtt med en beslutning og hvordan selvtillit kan påvirke resultatet.
Mal og Klasse Instruksjoner
(Disse instruksjonene kan tilpasses fullstendig. Etter å ha klikket på "Kopier aktivitet", oppdater instruksjonene på Rediger-fanen i oppgaven.)
Studentinstruksjoner
Vis virkningen av selvtillit ved å lage en sammenligning storyboard.
- Klikk på "Start oppdrag".
- Merk venstre kolonne, lav selvtillit , og merk den høyre kolonnen, høy selvtillit .
- Merk hver rad med vanlige beslutninger elevene står overfor hele skoleåret.
- I cellene i venstre kolonne, skildre et resultat av avgjørelsen når noen har lav selvtillit.
- I cellene i høyre kolonne, skildre et resultat av den samme avgjørelsen når noen har høy selvtillit
- Lagre og send inn oppgaven.
Leksjon Plan Reference
Rubrikk
(Du kan også lage dine egne på Quick Rubric.)
| Dyktig | Emerging | Begynnelse | |
|---|---|---|---|
| Struktur | Celleoppsettet som ble brukt i storyboardet, var effektivt for å kommunisere forståelse av innhold i klasserommet. Ordrenes rekkefølge og design har en jevn flyt fra celle til celle som forteller historien i rekkefølge. | Celleoppsettet som ble brukt i storyboardet var tilstrekkelig til å kommunisere forståelse av klasserominnhold. Ordren på fortellingene var forvirrende for leseren. | Celleoppsettet som ble brukt i storyboardet, var ikke i stand til å kommunisere forståelse av innhold i klasserommet til leseren. Ordren på fortellingene var forvirrende for leseren. |
| Scener Opprettet | Alle celler brukte eksempler på skole passende scener, tegn og tekst for å formidle visuelle eksempler på klasserominnhold. Det er tydelig innsats vist ved bruk av rekvisitter, ansiktsuttrykk og andre storyboardverktøy. | De fleste celler brukte eksempler på skole passende scener, tegn og tekst for å formidle visuelle eksempler på klasserominnhold. Mer innsats kunne ha blitt vist med høyere frekvens bruk av rekvisitter, ansiktsuttrykk og andre storyboard-verktøy. | Få eller ingen celler brukte eksempler på skole passende scener, tegn og tekst for å formidle visuelle eksempler på klasserominnhold. Minimal til ingen innsats ble vist med hensyn til bruk av rekvisitter, ansiktsuttrykk og andre storyboardverktøy. |
| Forståelse av Innhold | Fortellingslisten overordnet oppnår oppgavens mål. Studenten (e) kunne skape en visuell undertrykkelse av klasserominnhold. | De fleste cellene i storyboardet skaper en visuell undertrykkelse av klasserominnhold. Det overordnede målet for oppdraget ble oppnådd. | Historiebordet oppnår ikke oppgavens mål. Studenten / studentene var ikke i stand til å opprette en visuell undertrykkelse av klasserominnhold. |
| Bruk av Konveksjoner | Det er få eller ingen grammatikk eller stavefeil. Teksten indikerer tydelig meldinger om klasserominnhold. | Det er noen grammatikk eller stavefeil, men forståelse av innhold er tydelig. | Det er for mange grammatikk eller stavefeil som skaper en uklar forståelse av innholdet. |
Hvordan gjøre det med konsekvensene av dårlig kontra positiv selvtillit
Øk elevenes selvfølelse med enkle daglige bekreftelser
Bekreftelser er positive uttalelser som hjelper elever å bygge selvtillit og selvfølelse. Å starte dagen med dem kan sette en positiv tone og oppmuntre elever til å tro på seg selv.
Innled daglige bekreftelser under morgenmøter
Begynn hver dag med å lede klassen gjennom en kort bekreftelsesøkt. Dette skaper et imøtekommende, støttende miljø fra starten av.
Vis og forklar formålet med bekreftelser
Del dine egne bekreftelser og forklar hvordan de kan styrke selvfølelsen. Modellering viser elever at det er normalt og verdifullt å snakke vennlig om seg selv.
Oppmuntre elever til å velge eller lage sine egne bekreftelser
La elever velge utsagn som resonerer med dem, som "Jeg er en god venn" eller "Jeg kan håndtere utfordringer." Personifisering gjør bekreftelsene mer meningsfulle og effektive.
Vis bekreftelser i klasserommet for daglig referanse
Publiser en roterende samling av elevervalgte bekreftelser på en vegg eller oppslagstavle. Denne visuelle påminnelsen holder positiv selvsnakk i tankene hele dagen.
Reflect on changes in student confidence over time
Invite students to share how affirmations have helped them feel braver or try new things. This reinforces the power of positive self esteem and encourages ongoing practice.
Ofte stilte spørsmål om konsekvensene av dårlig kontra positiv selvtillit
Hva er forskjellen mellom positiv og negativ selvfølelse for elever?
Positiv selvfølelse hjelper elever med å verdsette seg selv og andre, noe som gjør dem mer selvsikre og utadvendte. Negativ selvfølelse kan føre til at elever trekker seg tilbake, unngår utfordringer og behandler seg selv eller andre dårlig, noe som påvirker relasjonene og beslutningene deres.
Hvordan påvirker selvfølelse elevens beslutningstaking?
Selvfølelse påvirker hvordan elever nærmer seg risiko og utfordringer. De med høy selvfølelse er mer tilbøyelige til å ta sunne risikoer og prøve nye ting, mens lav selvfølelse kan føre til unngåelse, tapte muligheter og mindre vekst.
Hvilke klasseaktiviteter kan brukes for å lære om selvfølelsens effekter?
En effektiv aktivitet er å lage en sammenligningsstoryboard der elever illustrerer utfall av valg basert på lav vs. høy selvfølelse. Dette hjelper dem å visualisere hvordan selvfølelse former beslutninger og konsekvenser i virkelige scenarioer.
Hvorfor er det viktig for elever å forstå selvfølelse i mellom- og videregående skole?
Å forstå selvfølelse hjelper elever med å navigere i nye roller, bygge sunne relasjoner og ta positive beslutninger i en kritisk utviklingsperiode. Det støtter emosjonell vekst og akademisk suksess.
Hva er vanlige tegn på lav selvfølelse hos elever?
Tegn på lav selvfølelse inkluderer tilbaketrukkethet fra jevnaldrende, motvilje mot å delta, negativ selvprat, unngåelse av utfordringer og dårlig behandling av seg selv eller andre. Lærere kan se etter disse atferdene for å tilby støtte.
Mer Storyboard That Aktiviteter
Selvtillit
!["Jeg er ..." Selvtillit Plakataktivitet](http://cdn.storyboardthat.com/storyboard-cells/10803320/cell-row-0-col-0-w400.png ""I Am ..." Selvtillit Plakat")
Attester
"Ved å bruke produktet ble de så begeistret og de lærte så mye..."–K-5 bibliotekar og instruksjonsteknologilærer
"Jeg lager en Napoleon-tidslinje, og jeg lar [studenter] avgjøre om Napoleon var en god eller en dårlig fyr eller et sted i mellom."– Lærer i historie og spesialundervisning
«Elevene får være kreative med Storyboard That, og det er så mange bilder de kan velge mellom... Det gjør det virkelig tilgjengelig for alle elevene i klassen.»– Lærer i tredje klasse
© 2025 - Clever Prototypes, LLC - Alle rettigheter forbeholdt.
StoryboardThat er et varemerke for Clever Prototypes , LLC , og registrert i US Patent and Trademark Office
